Fra mørkt kott til jevnt ansiktslys: Idas forberedelse til direktesendt intervju

Utgangspunktet: en stue med vindu i ryggen

Ida meldte seg på kurset noen uker før hun skulle være gjest i et direktesendt intervju om arbeidet sitt. Hun hadde god kunnskap om temaet, men aldri sittet foran et kamera over lengre tid. Første gang vi koblet oss opp sammen, satt hun med et stort vindu rett bak seg, og ansiktet ble en mørk silhuett mot et sterkt lys.

Hun hadde prøvd å rette på det selv ved å skru opp lysstyrken på skjermen og sitte nærmere kameraet. Det hjalp lite. Kameraet justerte seg etter det sterke vinduet, og alt annet ble underbelyst. Dette er et av de vanligste problemene vi ser, og det har en enkel forklaring.

Jeg er instruktør i lyd, men lys og rom hører med når vi snakker om hvordan en gjest oppfattes. Det en seer ikke hører, ser de, og et ansikt som ikke kan leses, gjør det vanskeligere å følge samtalen.

Første grep: snu deg mot lyset

Det første vi gjorde, var å snu hele oppsettet. I stedet for å ha vinduet bak seg flyttet Ida pulten slik at vinduet kom skrått foran henne, på siden av skjermen. Dagslyset falt da jevnt over ansiktet og ga myke skygger i stedet for harde.

Vi snakket om at dagslys endrer seg gjennom dagen, og særlig utover høsten, når sola står lavt og lyset skifter fort. Intervjuet hennes var på formiddagen, så vi testet oppsettet til omtrent samme tid. Skyer som drev forbi, endret lysstyrken merkbart, og det var en nyttig lærdom for henne.

Hun la merke til at lyset fra siden ga litt mer skygge på den ene siden av ansiktet. Det er normalt, og ofte penere enn flatt lys rett forfra. Men skyggen skal ikke bli så mørk at øyet forsvinner.

• Sitt med ansiktet mot vinduet, ikke med ryggen til
• Test til omtrent samme tid på dagen som sendingen
• Husk at høstlyset skifter raskt fra time til time

Enkle lamper som supplement

Dagslys alene er ikke nok når været skifter, så vi brukte to enkle bordlamper. Den ene sto på motsatt side av vinduet, litt bak skjermen, og fylte inn skyggen. Den andre rettet vi mot en vegg for å gi et mykere bakgrunnslys i rommet.

Ida hadde pærer med ulik fargetemperatur, noe som ga et gulaktig skjær på den ene siden og et kaldt hvitt lys på den andre. Vi byttet til like pærer, og ansiktet fikk straks en jevnere hudtone på kameraet. Det kostet henne svært lite, men gjorde stor forskjell.

Vi unngikk å sette lampen rett over eller rett under ansiktet. Lys ovenfra gir mørke øyehuler, og lys nedenfra gir en uheldig effekt som minner om en skrekkfilm. Skråstilt lys i øyehøyde fungerte best.

• Bruk pærer med lik fargetemperatur
• Plasser fyllyset på motsatt side av hovedlyset
• Unngå lys rett ovenfra eller nedenfra

Rommet bak og rundt deg

Når lyset var på plass, så vi på bakgrunnen. Bak Ida sto en overfylt bokhylle og en tørkestativ med klær. Ingenting var feil i seg selv, men det trakk blikket bort fra henne. Vi ryddet bort stativet og valgte en rolig vegg med ett enkelt bilde.

Vi snakket også om forstyrrelser som ikke synes på bildet. Idas katt hadde for vane å gå over pulten, og naboen pleide å bruke støvsuger på formiddagen. Hun sa fra til naboen i forkant og lukket døren inn til stuen, slik at katten ble utenfor.

Et rolig rom handler om mer enn utseende. Det handler om at gjesten kan konsentrere seg om spørsmålene i stedet for å følge med på hva som skjer rundt seg.

• Velg en enkel bakgrunn uten sterke farger
• Fjern gjenstander som trekker oppmerksomheten
• Si fra til de du bor med at du er i sending

Prøvesamtalen og de siste justeringene

Dagen før sendingen gjennomførte Ida en full prøvesamtale med en av instruktørene våre. Der oppdaget hun at en lampe lagde et lite speilbilde i brillene hennes. Vi vippet lampen litt nedover og flyttet den noen centimeter, og refleksen forsvant.

Hun fikk også tips om å sjekke bildet mens hun snakket, ikke bare når hun satt stille. Når hun lente seg fram for å understreke noe, kom ansiktet nærmere lyset og ble for lyst. Hun lærte å holde en jevn avstand til skjermen.

Vi anbefalte henne å merke plasseringen av lampene og stolen med litt maskeringstape på gulvet. Da kunne hun sette alt tilbake på samme sted på sendedagen uten å måtte justere på nytt.

Hva Ida tok med seg

På sendedagen satt Ida ned i god tid, slo på lampene og sjekket bildet én gang til. Hun fortalte etterpå at det var en lettelse å slippe å tenke på hvordan hun så ut, slik at hun kunne bruke energien på samtalen.

Ingen kan love at alt går knirkefritt i en direktesending, og lyset kan alltid endre seg. Men et oppsett som er testet, gir deg færre ting å bekymre deg for. Idas løsning var enkel: et vindu, to lamper og en ryddet vegg.

Erfaringen hennes viser at lys og rom ikke krever dyrt utstyr, men litt tid og en kritisk titt på det kameraet faktisk ser.