Slik øver vi på skjermdeling før du går live i intervjuet
Bak kulissene i øvingen på skjermdeling: hvordan vi går gjennom vinduer, faner og lenker sammen med gjesten, slik at ingenting privat dukker opp i sendingen.
Anders Pettersen · · 5 min lesetid
Hva som egentlig skjer i en øvingsøkt
Når en gjest kommer til skjermdelingsdelen av kurset, starter vi aldri med programvaren. Vi starter med et spørsmål: hva skal du vise, og hvorfor? En talsperson som skal vise tre lysbilder trenger en annen oppsetning enn en ekspert som skal klikke seg gjennom en nettside midt i samtalen. Jeg ber derfor alle om å fortelle kort hva de forventer å dele, før vi åpner noe som helst.
Deretter setter vi oss i en vanlig prøvesamtale i intervjuverktøyet, der jeg er den som leder og du er gjesten. Du får oppgaven å dele skjermen din, og jeg ser hva sendingen ville ha sett. Det er ofte her første overraskelse kommer. De fleste har flere vinduer åpne uten å tenke over det, og det de mener er en ryddig skjerm, viser seg å inneholde tre faner de ikke hadde tenkt skulle være synlige.
Delt skjerm, delt vindu eller bare en fane
Det første valget i de fleste verktøy er hva du deler: hele skjermen, ett program eller én nettleserfane. Vi øver på alle tre, fordi hver har sin plass. Hele skjermen er enklest, men gir mest risiko. Ett vindu gir mer kontroll, men forsvinner hvis du bytter program ved et uhell. En enkelt fane er ryddigst for nettsider, men kan ikke vise noe utenfor nettleseren.
I øvingen ber jeg gjesten dele først ett vindu, deretter bytte til et annet, og så åpne en lenke jeg sender i chatten. Mange blir overrasket over at lenken åpnes i feil vindu, eller at delingen stopper når de klikker. Vi gjentar til bevegelsene sitter, og du lærer deg hvor delingsknappen og stoppknappen ligger i det verktøyet du faktisk skal bruke.
- Hele skjermen: raskest, men alt du har åpent kan bli synlig
- Ett program: mer kontroll, men følg med når du bytter vindu
- Én fane: ryddigst for nettsider og lenker
Det private som lett glipper
Det vi bruker mest tid på, er det du ikke vil vise. Varsler fra e-post og meldingsprogrammer er den vanligste synderen. Et lite varsel nederst i hjørnet kan røpe et avsendernavn, en emnelinje eller en privat melding til tusen seere. Vi går sammen gjennom hvordan du slår av varsler i operativsystemet mens du deler, og hvordan du lukker det du ikke trenger.
Nettleseren er den andre fallgruven. Bokmerker, åpne faner og forslag i adressefeltet forteller mye om hvem du er og hva du driver med. Jeg anbefaler en egen nettleserprofil til sendinger, uten innlogginger og uten historikk. Det tar ti minutter å sette opp, og det fjerner en hel kategori av ubehagelige overraskelser i løpet av intervjuet.
- Slå av varsler fra e-post og meldinger før delingen starter
- Lukk faner og programmer du ikke skal bruke
- Bruk en egen nettleserprofil uten innlogginger og historikk
Lenker, filer og skrivebordet
Mange intervjuer krever at gjesten åpner en lenke eller en fil midt i samtalen. Det virker enkelt, men i praksis leter folk etter filen mens verten venter. Vi øver derfor på å ha alt åpnet på forhånd, i riktig rekkefølge, slik at du bare bytter mellom ferdige vinduer. Det som er klart, trenger du ikke finne frem under press.
Skrivebordet får også oppmerksomhet. Filnavn, bakgrunnsbilde og mapper forteller ofte mer enn man tror. Vi rydder bort det som ikke hører hjemme i en sending, og flytter det som trengs inn i en egen mappe. Til slutt kontrollerer vi at skjermoppløsningen er lesbar for seerne, siden tekst som ser fin ut på din store skjerm kan bli uleselig i et lite sendingsvindu.
Når noe går galt underveis
Selv med god forberedelse skjer det at delingen stopper, at feil vindu vises eller at verktøyet ber om en tillatelse du ikke har gitt. Vi øver bevisst på dette. Jeg lager små feil i prøvesamtalen, og du får trene på å si rolig hva som skjer og hvordan du retter det. En gjest som kan si «gi meg et øyeblikk, jeg deler på nytt» virker trygg, ikke ukyndig.
Operativsystemet krever i enkelte tilfeller en egen tillatelse for at programmet skal få vise skjermen. Hvis den mangler, vises bare et svart bilde. Det er en av de vanligste årsakene til at deling mislykkes første gang, og derfor tester vi alltid i god tid før selve sendingen, ikke ti minutter før.
Hva du sitter igjen med etter øvingen
Etter økten får du en kort, skriftlig liste tilpasset verktøyet du skal bruke: hvilke varsler som skal være av, hvilke vinduer som skal være åpne, og i hvilken rekkefølge du skal bytte. Listen er ment som støtte, ikke som fasit, og du kan justere den etter hvordan du selv jobber best.
Jeg ber også gjesten gjøre øvelsen alene én gang etterpå, uten meg. Det er der trygghet bygges. Kurset kan ikke love at alt går knirkefritt i sending, men du vet hva du skal gjøre dersom delingen svikter, og du har sett hvordan en ryddig skjerm ser ut fra seerens side.
Skjermdeling handler mer om rutine enn om teknikk. Når du har øvd på å velge hva du deler, slått av varsler, forberedt lenker og kjent igjen de vanlige feilene, er det lite som overrasker deg i selve sendingen. Det er den roen vi jobber mot i hver økt, uten å love at teknologien alltid oppfører seg som den skal.
Anders Pettersen
Instruktør i teknikk og tilkoblingJobber med nettverk og videoverktøy. Underviser i tilkobling, skjermdeling og reserveløsninger.